Ferietid og snus

Bloggen har store deler av høsten og vinteren blitt kraftig nedprioritert. Dypsindig blogging har ikke helt fått plass i livet mitt. Kanskje kommer jeg sterkere tilbake med tid og stunder!?

Nå er det hvertfall juleferie, og jeg er allerede uthvilt og klar for nye oppgaver! Tenkte å dele med bloggens lesere (om det fortsatt finnes noen) det morsomste som jeg har sett idag! Ble utsendt til Esso for å fylle bensin. Dette møtte meg inne på bensinstasjonen



Er det vanlig med slike snus-skap? Er det bare jeg som ikke er så ofte på bensinstasjoner? Eller skyldes dette at jeg nå befinner meg i Inn-Trøndelag?

Endring

I løpet av de siste to ukene har jeg forsøkt å fordøye alle inntrykk fra Kirgisistan og før jeg var ferdig med det, havnet jeg i en ny jobb. Dette er gøy! Nå har jeg allerede jobbet nesten en uke som politisk rådgiver for byråd for byutvikling, næring og miljø her i Bergen. Spennende greier! Ja, det er cirka det jeg holder på med for tiden!

Det glemte landet

Hvor mange ganger har du hørt om Kirgisistan? De færreste klarer å plassere hvor landet ligger, bortsett fra at det er et "langtvekkistan" land. Nå er det to dager siden jeg kom hjem fra en ukes tur til Kirgisistan. Og for et land! I skjønn forening finner du bl.a følgende:

Isbre
Ørkenlandskap
Aprikostrær
Innsjø
Sandstrand
Meloner, mye meloner og enda mer meloner
Fjell - både med og uten snø
Druer
Kirsebær
Valnøttskog
Elver
Geiter
Snøleopard
Grønne åser
Fossefall
Nomader
Hest
Kyr
Sau
Sol
Ulv

Og best av alt: Et herlig og gjestfritt folk som vi var så heldig å bli kjent med og glad i.
Kirgisistan er virkelig en perle som ikke er oppdaget. Makan til nydelig land har jeg aldri opplevd. Før jeg kom til Kirgisistan trodde jeg ikke det var mulig å kjøre langs en vei med ørkenlandskap på den ene siden og snøfjell på den andre siden. Men det er mulig. Herved er det anbefalt: Ta turen til Kirgisistan. Ikke er det dyrt å reise dit heller!

Over

I dag er det fryktelig irriterende at det er fire år til neste gang det er Stortingsvalg. Det norske folk valgt i går en regjering uten visjoner og uten gjennomføringsevne. De vil fortsette i samme spor. Sporet har gitt oss lengre helsekøer (til tross for mer penger til sykehusene), 4000 rusavhengige i kø for avrusing, nedleggelse av rusbehandlingssteder drevet av ideelle organisasjoner, mer bistand til trær - mindre til utdanning til våre aller fattigste medmennesker, 10 000 flere fattige i Norge og flere som settes utenfor arbeidslivet.

De neste fire årene vil nevte saker forverres enda mer. Dessverre. I tillegg kommer norske familier til å miste valgfriheten sin når kontantstøtten fjernes, folks meninger bør fortsatt være lik regjeringens - ellers ryker statsstøtten og det vil åpnes for oljeborring midt i torskens gyteområde i Lofoten og Vesterålen.

I dag er jeg stolt av å høre til mindretallet - de som tenker og som bryr seg om mer enn sin egen lommebok. Snart er KrF på vei opp igjen!

Mer trygghet?

Frp skriver i 100-dagers programmet sitt at de vil gjenopprette tryggheten i Norge. Ja, det er vel og bra. Men så skriver de i samme avsnitt at et av virkemidlene for å gjenopprette trygghet, er å stramme kraftig inn på integreringspolitikken. Frps logikk er altså at mindre integrerte innvandrere gir et tryggere Norge. Lykke til.

Frp ønsker å igangsette arbeidet med å etablere lukkede asylmottak for å hindre personer uten lovlig opphold og identitetsløse fra å bevege seg fritt i landet. Her er det først og fremst identitetsløse asylsøkere jeg vil ta for meg.
Se for deg at du er med i motstandsbevegelsen i Kongo. Midt på natta banker sikkerhetspolitiet på døra for å arrestere deg. Da har du under 10 sekunder på å rømme. Hvor sannsynlig er det at du rekker å lete etter passet ditt eller andre identitetspapiret før du må springe for livet?
Slik er det for svært mange av asylsøkerne som kommer til Norge. De har verken hatt tid eller mulighet til å få med seg identitetspapirer.

Blir Norge tryggere av å sperre asylsøkere inne på lukkede mottak? Neppe. Norge blir tryggere med en integreringspolitikk som bryter ned gjerdene mellom nordmenn og asylsøkere. Et glimrende eksempel på vellykket integreringspolitikk kan man finne i min og Per Sandbergs hjemkommune, Levanger. I lokalavisa har norskopplæringen ved asylmottaket en dobbelside hver lørdag, Nordlig Regnbue, der vi kan lese om hva som skjer på asylmottaket, hva de lærer i norsk, hvordan asylsøkerne ser på nordmenn, bilder fra skiturer med kvikklunch og appelsin, historier fra hvordan de hadde det i hjemlandet sitt og så videre. Årskavalkaden for 2008 kan du lese her.
Selvsagt er ikke alt perfekt nå heller i Levanger, men jeg er overbevist om at Nordlig Regnbue har bidratt til å redusere fremmedfrykten og gjort asylsøkere og innvandrere til en integrert del av bybildet!

En kraftig innstramming av integreringspolitikken gjør Norge mer utrygt. Norge trenger en bedre integreringspolitikk basert på at alle mennesker er like mye verdt.

KrF-skred i Nord-Trøndelag

Da jeg var hjemme i Nord-Trøndelag nå i sommer benyttet jeg anledningen til å snakke litt med folk om hva de tenker om politikk og sånn. Ei av de jeg snakket med er blant de trofaste misjonskvinnene her i landet. Hun hadde hørt om en gjeng som syntes Israel var så ufattelig mye viktigere enn menneskeverd og verdens fattige (altså de som hun har brukt hele livet sitt på å hjelpe gjennom å strikke ullsokker, bake kransekaker, gitt penger og så videre). Videre mente hun at et syn som setter Israel foran menneskeverd i politikken er noe som er helt fjernt for trøndere! Av og til er det greit at trøndere er et folkeferd som ikke er så lett å endre ;)

Samtidig lar trønderne seg overbevise av dyktige folk som tar de på alvor. KrFs førstekandidat i Nord-Trøndelag har økt antall KrF-velgere i fylket med 70% og har nå 6,4% på meningsmålingene. Det betyr at hun mangler kun 3700 stemmer for å kapre et fast mandat i fylket som rommer halve Norgeshistorien!

Kom igjen nordtrøndere, stem Bjørg inn på Tinget!!

En historie om menneskeverd...

Se denne filmen om lille Eliot som ble født med et alvorlig syndrom.



Er det nå virkelig sikkert at vi som samfunn gjør foreldre en "barmhjertighetstjeneste" når vi tilbyr at deres funksjonshemmede barn skal drepes før fødselen? Denne filmen har et sterkt budskap om at menneskets verdi ikke avhenger av funksjoner, men av det å være et menneske.

Noe må privatiseres

Jeg ser fram til jernbanedriften i Norge blir konkurranseutsatt. Jeg ser fram til bedre kundeservice hos NSB. Jeg ser fram til å kunne bestille en togbillett på internett uten å måtte bruke 105 kroner på å ringe kundesenteret etterpå fordi reservasjonsnummeret ikke ble oppgitt eller sendt på mail, til tross for at bestillingen er registert og pengene trukket fra konto. Et forsøk på elektronisk ran? Attpåtil ble linjen brutt da jeg etter 11 minutter med kjip ventemusikk kom gjennom til kundeservice og hadde oppgitt mobilnummeret mitt. Ingen var høflige nok til å ringe opp. Dermed ventet nye 13 minutter med kjip ventemusikk før jeg kom til den samme kundekonsulenten. Etter å ha sagt klart i fra om at jeg ikke finner meg i å bruke mer enn 100 kroner og 20 minutter på å få ordnet opp i noe som er NSB sin feil, ble kundekonsulenten så sur at han fortsatt ikke har sendt meg referansenummeret.

Men hvorfor er konkurranseutsetting og privatisering løsningen? Her har du noen grunner:

1. NSB kan ikke gå konkurs, dermed har de få incentiver til forbedringer. De vet dessuten at det er politisk korrekt å satse på tog, dermed kan de true med å kutte folkekjære tilbud og dermed få presset til seg økte bevilgninger.

2. I dag er det monopol. Når jeg skal reise med tog mellom Bergen og Oslo er jeg nødt til å benytte NSB. Dersom jeg er misfornøyd med NSB er det mitt problem og ikke deres. Sammenligner man med flybransjen kan jeg si til f.eks Norwegian at "dere har så elendig service at jeg velger å fly med SAS i steden for"(eller motsatt!). Dersom Norwegian virkelig har dårlig service vil de tape penger på det ettersom mange reisende vil velge konkurrenten. Det gir incentiv til å forbedre servicen.

3. Henger sammen med punkt 1; Konkurranse i et åpent marked skaper et krav om å kutte kostnader mest mulig for å tjene mest mulig penger. Og kutte priser for å tiltrekke seg flest mulig kunder. Togdrift vil bli billigere for staten og billigere for kunden. Så får man heller tåle at det aldri vil bli lønnsomt for noen å drive jernbane til Tromsø

Fest og glede!

I går sto Rahim, Rebekka R., Morgan og jeg på stand for KrFU på Danielsen vgs her i Bergen og delte ut disse überkule armbåndene som Rebekka Fylling har designet, se bare her.
Dette er sommerens store slager! Folk på Danielsen, både elever, lærere og renholdsarbeidere ble glad og lykkelig over å få KrF-armbånd og ønsket å spre KrFUs slagord "Drøm større".

Onsdag hadde fylkesstyret i Hordaland KrFU sommeravslutning hjemme hos meg! Det ble en herlig kveld med den herlige gjengen årets FS er! Her er gjengen minus tre som befant seg andre steder.

Selvutløser er jammen en god ting ;)

Stillhet

I kveld har jeg vært oppi skogen og hørt på fuglekvitring. Leste om multitasking i A-magasinet og fant ut at nå var det på tide å legge fra seg alt sammen og komme seg ut. Utrolig digg!! Fant meg en benk som antagelig er satt ut av noen ivrige sjeler i en eller annen velforening, og satte meg ned. Lot meg fascinere over at jeg hørte flere og flere lyder dess lenger jeg satt der på benken ved det stille vannet. Nei, jeg er ikke noe bymenneske. Så vet bloggens lesere det!

I morgen er det derimot lesesalens stillhet som skal utnyttes.

To the bone

Kan redsel for døden og kravet om aktiv dødshjelp ha en sammenheng? Hordaland KrFs førstedame, Laila Dåvøy, sa følgende i Stortingsdebatten forrige uke om temaet.

Jeg er egentlig ganske bekymret over at det er de unge – slik jeg har forstått det – både i Fremskrittspartiet og også i Unge Venstre, hører vi nå, som har initiert denne debatten. Mitt store spørsmål blir da om vi voksne ikke klarer å viderebringe til de unge i dag at det går an å leve med døden, ja, at døden er en del av livet.

Livets begynnelse og livets slutt er to hendelser som vi selv ikke har makt til å bestemme over. Det "bare skjer". Aktiv dødshjelp er et desperat forsøk på å ikke akseptere en naturlig død, under dekke av "barmhjertighet". Med våre moderne hjelpemidler og legevitenskapens stadig nye kunnskap, er døden noe som skyves stadig lenger og lenger unna. Vi får vanskeligheter med å akseptere at døden er noe som inntreffer enten vi vil det eller ikke. Jeg har vokst opp blant kystfolk i Nord-Norge. Når døden kom, sørget naturlignok folk rundt, men hadde samtidig en uttalt holdning at "jaja, det er nå engang livets gang". Slik ble døden og dødsprosessen en del av livet.

Vi må akseptere at døden for de fleste av oss er en prosess. Underveis i den prosessen er det selvsagt viktig med smertelindring. Dødsprosessen skal være en verdig prosess. Å gi den døende et tilbud om dødssprøyte gir ikke verdighet, men er å legge en sten til byrden ved at samfunnet sier: "livet ditt er ikke verd å leve lenger, du kan dø".

KrF24

Tydelighet?

I gårsdagens BT intervjues Torkil Åmland, tidligere rektor ved Levende Ords skoler i Bergen, i forbindelse med FrPs landsmøte. Han fikk blant annet følgende spørsmål:
Kvifor valde du ikkje KrF? Han svarte.

Partiet er også utydeleg i fleire verdispørsmål. Eg meiner dei er veike i regjeringsspørsmålet og er meir opptekne av bistand og miljø enn av klassiske verdispørsmål.

Det er altså å være tydelig i verdispørsmål å åpne opp for akitv dødshjelp, si ja til selvbestemt abort, ja til en liberal bioteknologilov som gir mulighet til å sortere menneskets egenskaper, ja til fosterdiagnostikk som skal "luke ut" barn med funksjonshemninger og syndrom vi ikke liker. Og ikke minst, toppen av tydelighet må være at Frp ønsker at ekteskapsloven skal evalueres. Nei, Åmland, dette er toppen av utydelighet.
I KrF sier vi: Livsrett til alle, uavhengig av alder, egenskaper og nytteverdi. Og vi sier at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven (og barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven) må reverseres. Det kalles tydelighet i verdispørsmål! Velkommen til KrF!

Borettslagsmoro!

Nå er det lenge siden jeg har blogget om borettslaget mitt! Mye har skjedd siden sist. Et høydepunkt har vært innføringen av Canal Digital som leverandør av kabel-TV og Internett. Talentløs forhandling av styret førte til en dårligere avtale enn det som var. Noe som selvsagt førte til ekstraordinær generalforsamling. Men nok om det. Bloggens mest trofaste lesere kan kanskje erindre Trekomiteéns fantastiske avstemning om hvilket tre som skulle hogges ned utenfor blokka mi. Etter denne hendelsen foreslo min nabo i fjor å legge ned hele komitéen, men ble nedstemt på generalforsamlingen (han spiste beroligene medisiner før generalforsamlingen for å unngå hjertetrøbbel!). I dag lå referat fra årets happening i postkassa mi. Der sto det hovedsaklig to interessante ting:

1. Det ble fremmet benkeforslag til Trekomitéen. Benkeforslaget vant over valgkomitéens innstilling!
2. Styret er bevilget 220 000 kr i godtgjørelse, samtidig som borettslaget gikk med nesten 3 mill i underskudd i fjor.


Mine kommentarer:

1. Enkelte har aaaaalt for god tid.
2. Styret imponerer verken i dømmekraft eller arbeid. En dag jeg mangler penger, skal jeg melde meg til tjeneste for et borettslagsstyre. Vanligvis tenker vi at høy godtgjørelse tiltrekker seg de dyktigste folkene. I borettslagsstyrer har jeg en mistanke om at det til tider kan virke motsatt...


Over og ut fra Sølvberget i denne omgang!